Må vel innrømme at jeg ble en smule provosert av denne..
Å kalle det en dokumetar er å ta hardt i ,for det eneste man får se er en haug med ecstasy piller i alle slags varianter med
trance i bakgrunnen nærmeste man kommer varisjon er noen bilder av lightsticks og noen "visdoms setninger" ,noe man kan lese på hvilken som helst side om omhandler temaet.Det er ikke pga at dokumentaren i seg selv er dårlig og veldig amatørakig som irriterer.
Det er måten det er fremstilt på! Her snakker vi om en fyr som skriver han har spist ecstasy i halvannet år og klarte og slutte.
Wow.. Imponerende,det gjør det fleste som bruker/har brukt det på grunn av ettervirkninger,ødelagt føleseliv,total mangel av empati.
Gleden er borte. Greit,han har rett i at om man gjør det er par ganger så tar man nok ikke så stor skade.
Men hvor mange klarer å begrense seg til det? Sikkert noen ja,men de fleste bruker det ofte,nettopp av den grunn av at det føles fantastisk og man oppnår en følelse som er vanskelig å beskrive i korte trekk,men ja,man blir fylt av glede og deler den med de rundt seg,alle problemer forsvinner der og da og det er jo en fin erstatning for alkohol,billigere og man slipper å helle innpå med øl eller hva man nå enn drikker,er jo mye enklere å bare ta en pille og vente litt da,så vips der forsvant virkeligheten.
Men exstacy er som alle andre piller,man må øke dosen for å oppnå samme effekt, det er jo det de fleste vil ellers er jo hele greien bortkastet.
Tilslutt sitter man der og har spist 35+ på en natt for å få samme effekten som den første man spiste.
Da man kommer til realiteten igjen må man regne med angst og blir sittende inne et par dager for man føler ikke for å gå ut for det som var den virkelige verden virker plutselig så uvirkelig. Depresjoner må man regne med å ha i noen uker etterpå og er man heldig varer den resten av livet.
Evnen til å føle glede,elske og vise medfølese for andre blir vanskelig,og har mann hatt mye sex under rusen risikerer man at det og ha sex blir kjedelig og meningsløst for man oppnår ikke samme effekten for det var jo SÅ mye bedre i drømmeland.
Er man heldig så klarer man kanskje bygge om ikke alt,men endel av det tapte opp igjen. Men da er det snakk om mange år med psykiatri,etter det må man jobbe som faen med sitt eget hode for å finne seg selv igjen.
Som regel begynner de fleste fra scratch,tenker tilbake på hvordan man var som barn og tar det derfra og sakte men sikkert bygge opp personligheten igjen. Bra er det at folk klarer det,men verre med de som blir låst inne for resten av livet og er blitt "grønnsaker"
Det er ikke noe kjekt for familie og venner å ikke få kontakt med den de er glad i lengre. For han lever i sin egen verden som regel veldig kaotisk,hans verden skifter fra himmel til helvete hele tiden og han sitter fast i sin egen hjerne uten å være klar over det selv og kanskje like greit på en måte,for det kan være verre når man vet man ikke er seg selv,men ikke klarer gjøre noe med det. Dette kalles psykose for de som evt. ikke visste det. Og den kan vare fra noen minutter til resten av livet.
Dette kan skje selv om man bare prøver det et par ganger,men man kan jo bli overkjørt neste gang man går over gata så da er det vel ikke så farlig?.. Vel,man kan tenke selv og dermed bedømme selv.
For min del må folk gjøre hva de nå enn vil,jeg blander meg opp i andres liv,det får de styre selv.
Men synes det blir tåpelig når en person som har brukt det av og til i halvannet år skyter det opp i skyene,da mener jeg man heller kan spørre en person som har spist mange tusen knips om å lage en dokumentar om samme stoffet og se,nei mente høre fra hans vinkel hvordan det er.
Det går ikke nødvendigvis ann å merke på en person at han ikke klarer vise eller føle noe som helst. For de
fleste kan smile og være glad på utsiden,samtidig som de ikke føler eller bryr seg om noe, mer eller mindre,ikke seg selv engang,men hva faen? driter nå i det og haha..Er jo totalt likegyldig,dermed bryr ikke personen seg om at han har fucket livet sitt totalt.
Tenker heller ikke noe over det,kanskje noen sekunder eller hvis det kommer på tale,men deretter borte vekk.
Man kan jo forestille seg hordan det er å ikke kunne vise de man er mest glad i at man er det,og vinner man i lotto tenker man
kanskje "åja,det var jo kult" uten mimikk i ansiktet. Hvor mye hjelper en million når man ikke får glede av dem uansett hva man bruker dem på.
Nei,synes personer som dette minner om 14 åringer som nettopp har prøvd hasj og tegner potplanter over alt,som senere blir til smileys,men ser ikke pointet med å nevne noe mer ang. det. Siden alle vet hvor veien går om man drar det for langt.
Men for all del bare spis knips,jekk innpå noe heroin gjør hva faen du vil,men hold det heller for deg selv.
Kanskje du har barn eller får et med tiden,og du plutselig sitter med en tenåring i huset som sitter og digger den
"fantastiske" dokumentaren du laget. Tenk på neste generasjon er det jeg prøver å si.
Selv om du hadde det gøy i ungdommen regner
jeg med at du ikke vil at ditt barn skal gå i dine fotspor når det gjelder disse tingene. Vil du vel?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar