tirsdag 23. september 2014

Fra avsky,hat og demoner til lykkelige engler og den varme kjærligheten oppi skyene!

Du så mine tomme øyne, mine triste stunder men allikevel måtte du helle bensin på.
Du vandret forbi da jeg var nede uten å se ,ikke engang et smil.
Du tok meg i avsky da du trodde du hørte riktig.
Du var rett og slett en feig ussel jævel.
Da du så jeg var glad ville du ødelegge og det klarte du.
Da jeg var på bunn igjen måtte du tråkke til.
Da jeg flyttet kom alt tilbake, selvtilliten,gleden, energien.
Den dagen jeg ble kastet tilbake var du der igjen.
Jeg var ikke lengre god nok, jeg var ikke lenger brukelig, jeg var snill ,slik man blir opplært til å være.



Du så mine svakheter ,men strakk ikke ut en hånd, du skulle skamslå meg hvis du en dag fant meg i renensteinen sa du! Så du meg der? Nei, men allikevel spottet du meg på verst tenkelige måter.
En syndebukk må alltid til, men så er det store spørsmålet har disse bukkene noe følelser da?
Det er motbydelg men samtidig artig hver gang jeg treffer på deg.. Det flakkende blikket, nervøse holdningen og skyldfølelsen i dine øyne

Du prøvde å si unnskyld etter mange år slev om jeg ikke slapp deg inn, ironisk nok viste du atter en gang hvem du var bare en halvtime etter skulle du angripe meg helt uten grunn, eller var du sur fordi jeg fikk fitte den kvelden?
Ikke vet jeg , ikke bryr det meg, men det som fortsatt undrer meg er hvordan du tror det gikk.
Hva sannheten egentlig er? Det får du aldri vite, ei noen gjenforening med falske masker og piss jeg ikke orker høre på.
Du undres sikkert på om jeg har følelser/empati  igjen i det hele tatt ,vel ,da kan jeg gi deg et enkelt svar.

Mennesker bygger opp sine egne borger til å forsvare seg mot alt det onde og urettferdige.
Det går fort å bygge opp en kraftig mur, men verre å fjerne den.
Du får ikke noe svar her heller ser du, fortsett å gå blindt rundt i uvitenhet og sett deg noen hakk over alle andre. Du gjør en kjempejobb! Jeg er utrolig stolt av deg, for vi trenger sånne som deg til å minne oss på hvordan vi eller våre barn ikke skal bli.

Når eg tenker over det så har du jo en økonomisk fordel, du trenger ikke smør i heimen.
Ta brødet gnikk det opp etter trynet ditt og pass på at alle kvisene sprekker slik at det blir smør nok til matpakka og, det er du god på.
Jeg vet hva du tenker og nå ,men du får aldri svaret der heller og kommer det en dag jeg ser deg i bunnen av flaska så ikke regn med meg, i bunnen du er, på bunnen du blir og sist  og minst på bunnen du vil falle, igjen,igjen og igjen.


Jeg fikk i trynet en gang at jeg levde i et rosa luftslott og forventet at alt skulle falle i hendene på meg, uten å måtte jobbe for det, vel hva kan jeg si?

Hadde det bare vært så vel, noe det ikke alltid har vært, men vettu hva? Du har rett jeg er en fyr som ikke er god for noe av den kapitalistiske stormannsgaskapen  ,annet en å bygge et rosa luftslott og sveve rundt i, og det verste av alt er at jeg nyter det, endelig kan jeg slappe av og nyte livet ,ikke kom her å snakk om rosa før du har tatt en titt bak det rosa og sett litt rundt der.
Vi kunne jo gjort en deal på det der, du hopper inn i 'slottet' mitt så hopper jeg ned på bakken og jobber litt med det du gjør, men nei,faen vet du hva? Jeg gidder ikke, jeg gidder rett og slett ikke!

Nå tar jeg skylappene på i tilleg for jeg gidder ikke skrive mer.



Chiao!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar