torsdag 25. mars 2010

Fiskekniven

Kjøpte en ny fiskekniv for noen måneder siden.
Ikke en dum innvestering siden disse ikke synker,varer lenge og er ypperlig laget for sitt bruk.

Jeg måtte jo bare selvfølgelig teste den på meg først,men bare et stykke.
Gadd ikke fucke hele armen,eller tattoveringen retere sagt ,patetisk sier du?

Jeg velger å kalle det forfengelighet siden jeg vil forlate denne gjorden med stil og helst kjappest mulig når mine dager er talte.


Da jeg stolt kom til sjefen og viste dette nye kuppet mitt ble han lettere usikker og viste tegn til nervøsitet, spesielt i form av usikker bristende stemme og det som er lettest å lese, kroppspråket.



Han prøvde jo selvfølgelig å skjule dette ettersom han liker tanken på å fremstå som en staut kar.
Men de fleste vet ordentlige er menn snakker ikke ,de handler når det er alvor.

Så jeg hadde veldig lyst å spørre om jeg skulle vise ham hvor han kuttet åren eller om han ville gjøre det selv.


Alt i alt fant jeg vel ut at han ikke var verdt å bruke tid på eller i verste fall miste tid selv, de fleste som kjenner eller jobber med han har sansynligvis gjennomskuet han for lenge siden og de fleste som har mer enn sagmugg i hodet vet godt at det å fremstå som noe man ikke er ikke er noe smart i lengden for karmaen slår jævlig hardt tilbake den dagen man møter 'feil' folk.



Jeg slo meg fort til ro mens jeg hadde i tankene at denne dusten har mer enn nok å slite med bare med å holde seg selv og fjærkreet sitt respektabel og tar til takke med at fjolset lager det så tragisk selv at jeg kan bare lene meg godt tilbake i stolen og bare nyte det hele og få meg en god latter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar