Man må lede døde sjeler inn i lyset.
De er her fordi de har noe å fortelle sine nærmeste eller andre viktige ting de ikke fikk gjort.
Naturen bør man ikke fjerne helt for da vil de døde stå opp for tidlig og det vil bli tunge tider...
Kanskje vi også gjorde det... Forestill deg at du ser ned i et vann, der stirrer tusen sjeleløse øyne på deg , hva da?
Døden er virkeligheten så sant man velger riktig , for om ikke er man en fortapt sjel til evig tid i det noen kaller himmelriket ... Der de sterkeste eller svakeste tar turen .
Visste du ikke at himmelen og helvete er på jorden mens vi lever, og alle kan ikkje jobbe i himmelen.
Jeg var i himmelen noen år som liten og det var trygt der, jeg savner den følelsen , egentlig alle følelser, jeg kom raskt inn på 'feil' spor og besto med glans, hva enn jeg gjorde. Jeg vet også at jeg kan returnere til himmelen for det er vi som skaper den sammen, derfor venter jeg bare på at en kvinne skal bli med meg , en kvinne jeg må kunne stole hundre prosent på og som er lojal. Jeg har gått den mørke stien lenge nå, uten å klage og tatt det som det kommmer skrive mye skal jeg bla.a gjøre så andre kan ta lærdom eller/og få underholdning som f.eks.
Til syvende og sist må jeg nok innrømme at jeg tok feil her når det gjaldt å vente på den rette naiv som jeg var. Gud kontaktet meg igjen etter så mange år og jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så lett fri, lykkelig og avbalansert. Jeg kan ærlig talt ikke huske at jeg har vært så rolig i sjelen og herlig er
det, men jeg er ikke så naiv at jeg prøver å få andre til å forstå for jeg tror det kan bare gjøre det verre.
Alt skjer når tiden er inne hørte jeg og,trodde ikke helt på det. Det er uansett godt å kjenne på og nå vet jeg at Gud venter ikke på alle han tar de han trenger når tiden er inne. Da sitter man med spørsmålet skal man tilbringe tiden med en som kanskje aldri kommer opp eller skal man prøve å finne en som snakker samme språk. Kanskje det svaret ogsåvil komme her med tiden, bare den vil vise...
'Demoner av Ukjent Dimensjon, Leder de bortgjemte tyrannene
Ned I Det Iskalde Mørket Vi Fallet, I det ukjente vi faller, inn i lyset og it av lyset,
Glimt av en tid som ennå ikk ehar vært her...Det iskalde jomfru til den mørkeste portal
Veien tilbake blir også en som omhandler
Portalens Mange Fristelser'
Da var vi tilbake det vi begynte...
De som ikke så etter vil falle en etter en. For fellene lå en etter en og tok med seg de fleste i dødesriket.
Bare kvinner overlevde for de ble kastet i det dype vannet av mennene sammen med sine barn for mennene anså det som viktigst å komme frem selv. Mennene farget det dype svarte vannet sakte rødere og rødere mens man hørte mange kvinner og barn skrike for det var nesten ingen som kunne svømme mer en ett par meter før de ble dradd ned i det dunkle mørket. En kvinne fant ut siden hun hadde hoppet i vannet fløt hun opp pga kjolen og klarte å holde seg flytende, i vill panikk kjente hun noe som fløt under seg og ble stiv sv skrekk og lå så stille hun bare klarte i vannet som nå var så kaldt at det var rett før brystvortene spratt ut. Etterhvert som de rikeste kvinnene med de
største kjedene og perlene nærmest hadde dratt seg selv under vann tok den ganske unge
kvinnen tak i håret til alle kvinner hun så rundt seg og ba dem holde fast ved barna så godt de kunne, det var fortsatt over 100 meter til vannkanten der de måtte komme seg. Mathilda Karidotter Svensson visste ikke sin arme råd selv om nå alle hadde sin lit til henne , da plutselig hvisket en fager ungpike : Hei,
Mathilda du har gjort nok nå ,la meg hjelpe deg litt sa hun ømt mens hun så på slitne Mathilda og ba henne legge seg med ryggen ned mot henne og samtidig prøve å dra de andre litt fremover. Plutselig stoppet alt opp for Mathilda , jenten som hadde henne i sin trygghet begynte sakte å ta på steder som var regnet som overflødisk på kroppen, iallefall ble de oppdratt slik. Jenten spør Mathilda: du føler deg trygg nå sant med en enda ømere stemme tar brystvorten og masserer lett frem og tilbake samtidig kjenner hun noe mykt mot skamleppene hvis hennes far hadde truet henne ned i brønnen om hun eller andre tok på de. Mathilda ville ikke si noe men jenten hørte Mathilda’s åh. Jenten tok hardere og lengre inn i skjeden hennes og masserte puppene hennes slik som på skolen gjør du det på meg og Mathilda, vær så snill, vær så snill!? Jeg vil ikke drukne eller fryse ihjel før jeg har opplevd dette med deg Mathilda det er greit sa Mathilda, nå skal vi prøvd det ulovlige det som ikke går an. Mathilda tok frem en gulrot fra den unge jentas veske som forøveig hetKari Tormodsæther og masserer Kari ganske hardt mellom puppene au sier Kari. Det går bra, men ikke så ivrig vi klarer oss så lenge vi holder oss inntil hverandre begge var nå ganske opphisset og begynte å rive sv hverandre kjolene først. Kari rev istykker litt av kjolen og rulte den sammen til en slags pisk og slo Mathilda hardt på stompen og sier til Mathilda ta hodet under vann finn meg og stikk inn tunga så skal du få n
Det er mange på sjelevandring, de vil stå opp igjen og feste seg på uvitende menneskers sjel.
Først vil den mørke æra komme over oss, for å bedrive ut det onde, så vil lyset føre de som gikk i mørke inn i lyset , de som valgte lyset er på vei til døddvigstjernet der de som er opplyst ikke vandret.
Gud straffer hardt for han ser forskjell på godt og ondt, han ser den siden vi ikke er klar til å se enda... Vi gir han nok håp , kanskje det er en fremtid for jorden?... Følg med videre når Sjelekval,Selvmordsengelen og Madame X prøver å finne en løsning på kabalen...
Innlegg
